Cambridge Audio - Great British Sound
Cambridge Audio har omfavnet begrepet «Great British Sound». Men hva betyr det egentlig? Noen forbinder kanskje «British Sound» med 60-tallet, da The Beatles erobret verden. Andre tenker kanskje på Britpop band som Blur og Oasis, eller kanskje punkband som Sex Pistols og The Clash.
For Cambridge Audio representerer «Great British Sound» lyd i sin reneste form. En uendret og troverdig gjengivelse av artistens intensjon da de gjorde opptaket i lydstudioet. Det høres jo enkelt ut, men veien dit har ikke vært så likefrem som man kanskje skulle tro.
Det begynte på 60-tallet, da The Beatles og Sir George Martin begynte å eksperimentere med, og utfordre grensene for hva man kunne få til i opptaksstudioet. De tok de eksisterende teknikkene og videreutviklet de, slik at man fikk større kontroll over opptaket, og hvordan det låt. Disse innovative teknikkene var med på å bygge den britiske lyden, og la grunnlaget for lydbildet til fantastiske artister som The Rolling Stones, The Who, David Bowie og Pink Floyd.
Det var opptaket, men hvordan skal du oppleve «Great British Sound» i din egen stue? Hva er nytten av de innovative teknikkene i lydstudioet, hvis man ikke kan oppleve de hjemme? Det er her Cambridge Audio kommer inn. Heldigvis var det noen lyse hoder hos Cambridge Audio, som ikke bare møtte utfordringen med å lage hi-fi utstyr som ikke kostet en formue, men også hadde en lyd som ikke trakk fra eller la til noe til det originale opptaket. Amerikanerne elsket å legge til litt ekstra fet bass i lydsporene sine, og til folkemusikk forsterket de ofte mellomtonen, for å fremheve stemmer. Britene ville bare ha noe som spilte ærlig og rent.
Så, lang historie kort. For Cambridge Audio handler «Great British Sound» om å fjerne barrierer mellom deg og musikken fra det originale studio opptaket. Uten å legge til noe eller trekke fra noe.
Begreper og teknologier
Her finner du en liten oversikt over begreper og teknologier du kan komme over når du skal finne ditt neste produkt fra Cambridge Audio.
Ringkjernetrafo – En trafo omformer den høye spenningen som kommer fra veggen din, til den lave spenningen produktet skal jobbe med. Trafoen er en svært viktig komponent i et hi-fi produkt. Selv om ringkjernetrafoer i dag er noe man ofte finner i mer påkostede hi-fi produkter, var det Cambridge Audio som startet trenden i 1968. En ringkjernetrafo er formet som en smultring, og er mer komplisert å produsere, som gjør den til en kostbar komponent. Cambridge Audio mener likevel at den ekstra kostnaden betaler seg, siden en ringkjernetrafo er fullstendig overlegen en vanlig klossetrafo, når det kommer til lydkvalitet. På grunn av utformingen til en vanlig klossetrafo, avgir den vesentlig mer støy, som introduserer forvrengning i de omliggende komponentene, som degenererer produktets ytelse. En ringkjernetrafo innkapsler magnetfeltet som går rundt trafokjernen, slik at den ikke smitter støy til de omliggende komponentene. En ringkjernetrafo er også mer effektiv, og klarer å levere mer strøm enn en tilsvarende stor klossetrafo. Cambridge Audio bruker ringkjernetrafo i sine produkter, fordi en slik trafo gir vesentlig bedre lyd.
Jitter-støy – Når du ser på produkter som har digital signalbehandling, vil du komme over begrepet jitter-støy. Dette er ikke, som man kanskje kan tro, en støy man hører i form av ulyder i musikken. Det er et begrep som beskriver en tidsfeil i den digitale signalbehandlingen, som gjør at DAC-en regner feil, og dermed ikke klarer å gjengi musikksignalet like presist som originalen skulle tilsi. En metafor på jitter-støy kan være et uklart bilde. Jo mindre jitter-støy, jo klarere blir konturer og detaljer i bildet.
ATF2 - ATF står for Adaptive Time Filtering, og er en oppsamplings teknologi utviklet av Cambridge Audio i samarbeid med Sveitsiske Anagram Technologies. Alle innkommende digitale signaler blir oppsamplet til 24-bit/348kHz ved å benytte en High-end DSP. En matematisk algoritme sørger for at den oppsamplede lydbølgen gjenskapes med enda større presisjon enn man oppnår ved en tradisjonell oppsampling. Alle lyd-data blir bufret ved hjelp at et unikt timing-system, som nærmest eliminerer all jitter-støy.
USB Audio – lar deg overføre et digitalt signal fra en datamaskin til en D/A-konverter. Det finnes to klasser for USB Audio. Class 1 og Class 2. Begge klarer å håndtere høyoppløst musikk, men det er likevel en tydelig forskjell mellom disse. USB Audio Class 1 lar deg overføre et signal med maksimum oppløsning opptil 24-bit/96kHz. USB Audio Class 2 lar deg overføre et signal med oppløsning opptil 24-bit/192kHz. For å benytte Class 2 med en PC er det nødvendig å installere en egen driver. Det er ikke nødvendig for Class 1. Benytter du en Mac, er det ikke nødvendig å installere egen driver. Cambridge Audio støtter både Class 1 og Class 2 i sine produkter.
Asynkron USB DAC – Det er tre ulike teknikker en USB-DAC kan bruke for å motta signalet fra en datamaskin. Synkron DAC er den enkleste og rimeligste formen, og den som gir dårligst kvalitet. Her styrer datamaskinen dataoverføringen, og man vil ikke klare å overføre datastrømmen uten tap av data. Adaptiv DAC er bedre, siden DAC-en justerer sin egen klokke for å tilpasse seg datastrømmen den mottar. Asynkron DAC er den beste måten å motta datapakkene på. Da overtar DAC-en styringen og benytter sin egen kloke til å synkronisere dataene den mottar. Det resulterer i vesentlig mindre jitter-støy og dermed bedre lyd. Cambridge Audio bruker asynkron DAC i alle sine produkter.
S3 servo – er Cambridge Audio sin proprietære teknologi for å styre hastigheten deres CXC CD-drivverk og 851C CD-spiller, leser av CD-plater ved. S3 servokretsen gir en mer presis avlesing av CD-platen, som dermed lar DAC-en få et mer presist signal å jobbe med. Resultatet er enda mindre jitter-støy og bedre lyd.
Klasse-XA forsterkerkonstruksjon – er Cambridge Audio sin proprietære teknologi, som er en slags hybrid mellom en klasse-A og klasse-AB forsterkerkonstruksjon. Den måten å konstruere et analogt transistor-utgangstrinn på, som gir den reneste lyden er klasse-A. Da har du èn transistor som tar seg av både den positive og negative delen av signalets fase. Ulempen er at klasse-A er en svært lite effektiv måte å lage en forsterker på. Kun 15% av strømmen som går i et klasse-A utgangstrinn går med til å gjengi et musikksignal. Resten blir omdannet til varme. Klasse-AB er derimot en svært effektiv måte å lage en forsterker på, og vesentlig mindre energi forsvinner i varme. En klasse-AB konstruksjon benytter to transistorer. En til den positive, og en annen til den negative delen av signalets fase. Utfordringen med en klasse-AB konstruksjon er at overgangen mellom positiv og negativ fase ikke blir helt presis, og man får såkalt crossover forvrengning. Cambridge Audio sin løsning på problemet er deres klasse-XA konstruksjon. Ved å flytte crossoverpunktet til et område som ikke er hørbart, har Cambridge Audio lykkes med å lage en forsterker som fungerer som en klasse-A forsterker ved normal drift og klasse-AB når forsterkeren skal levere mye strøm.